Hvem er jeg?

 

Gregar Berg-Rolness, fagbokforfatter og skattefaglig rådgiver for Tax Justice Network.

Mange års erfaring fra skatteetaten, i lederstillinger og som skattejurist.

Bistår studenter, journalister mv, - større oppdrag mot honorar.

2020: "Overskuddsflytting. Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien". Gyldendal (424 sider). 2017: "Enhetlig skattlegging av multinasjonale foretak". - Strategi for skattlegging av statsløs inntekt". Tax Justice Network Norge mfl. (rapport 46 sider). 2016: "Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten". Gyldendal (896 sider). 2009: "Inntekt av virksomhet. Virksomhetsbegrepet i skatteretten". Gyldendal (538 sider) .

Skatteparadisene utfordrer de gamle skattesystemene

Skjerpet skattekonkurranse fra skatteparadisene har ført til drastiske kutt i statenes selskapsbeskatning. Skatteparadisene anvendes i et tett samspill med særskilte skatteordninger og skattehull i normalskatteland og brukes kynisk opp mot svakheter i den internasjonale selskapsskatteretten.

Den kritiske situasjonen i mange land har imidlertid også ført til omfattende prosesser som peker mot multinasjonale løsninger for å rette opp svakehetene. Høsten 2015 framla OECD 13 sluttrapporter i BEPS-prosjektet (base erosion and profit shifting) som får en samlet framstilling.

I denne boka gis en bred orientering om regelverket i mange forskjellige skatteparadiser, og den norske internasjonale selskapsskatteretten, og dermed et innspill til utvikling av det norske skattesystemet.

Overskuddsflytting - Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien

Hvordan flyttes norsk skattegrunnlag til skatteparadiser eller andre lands lavskatteordninger?

 

Den aggressive skatteplanleggingen i den globale økonomien resulterer i økende overskuddsflytting, skadelig skattekonkurranse og undergraver statenes finansiering. Vi ser stater som kneler under gjeldsbelastningen, som kutter i pensjoner og offentlige tjenester, og sosiale opprør i mange land. De gamle skattesystemene fra industrisamfunnet omgås lekene lett av kapitalsterke aktører og statenes sjølråderett på det økonomiske området blir en floskel.

Hvordan henger det sammen når søkkrike peroner blir nullskatteytere og flertallet av våre flernasjonale selskaper ikke betaler skatt? Det er temaet i denne boka som setter søkelyset på de metodene som anvendes.

Digitalisering av økonomien har pågått i mer enn 20 år og er nå den sentale formen for økonomisk virksomhet. Likevel mangler vi fortsatt skatteregler, både nasjonalt og internasjonalt, som kan anvendes på denne nye globale økonomien. Det har imidlertid vært omfattende prosesser i OECD, EU og Storbritannia for utvikling av digitalskatteregler. Disse prosessene blir det gjort rede for i "Overskuddsflytting".

De kapitalsterke aktørene rår grunnen og de sosialistiske partiene viser liten aktivitet på skatteområdet. Avslutningsvis i "Overskuddsflytting" trekkes det derfor opp en skisse til skattereform som forhåpentligvis vil gi ammunisjon til en hissig skattedebatt inn mot kommende valg. 

Enhetlig skattlegging

Vi får stadig meldinger om de store multinasjonale foretakenes (MNFs) manglende eller minimale skattebetaling. Nå ser vi denne situasjonen også i de mindre multinasjonale foretakene, samtidig som statene får økt gjeldsbelastning og skjærer ned på velferdsordninger.

Statene behandler egne konsernselskaper som selvstendige enheter og konserninterne transaksjoner som transaksjoner mellom uavhengige aktører, «the separate entity approach», hvor internprisene settes i henhold til armlengdeprinsippet. Den globale digitale økonomien, skatteparadisene, gunstige skatteordninger i mange land og den håpløse skattekonkurransen landene imellom, viser at disse grunnleggende prinsippene for den internasjonale selskapsskatteretten ikke er bærekraftige.

I denne rapporten presenteres de mottiltak som lederne for G20-landene og OECD har iverksatt for å demme opp for denne utviklingen, og forhold som tyder på at tiltakene ikke vil være tilstrekkelig effektive. Flere har pekt på at den internasjonale selskapsskatteretten i større grad må bygge på de faktiske forholdene framfor formelle omstendigheter. MNF opptrer globalt som en samlet enhet hvor produksjon og omsetning skjer i globale konserninterne verdikjeder. Da må MNF også behandles som en enhet ved beskatningen og med formelbasert fordeling av det skattepliktige overskuddet til de land der verdiene skapes.

EU iverksetter nå beskatning av sine største MNF i henhold til dette prinsippet, CCCTB «The Common Consolidated Corporate Tax Base».

Betegnelsen enhetlig beskatning dekker en toleddet prosess: 1, klargjøring av et konsolidert internasjonalt skattegrunnlag i konsernet (for eksempel innen en region), og 2, fordeling av dette skattegrunnlaget til de aktuelle stater hvor konsernet opererer på et formelbasert grunnlag.

De aktuelle statene vil så anvende sine nasjonalt bestemte skattesatser på det tildelte skattefundamentet.

Enhetlig beskatning av MNF, i USA brukes betegnelsen «Formulary Apportionment», framstår som den prinsipielt mest adekvate systemet for å få til en akseptabel beskatning av MNF i en global og digitalisert økonomi. Dette prinsippet belyses i denne rapporten slik det sporadisk kommer til uttrykk i eksisterende skattelovgivning og slik vi kan se elementer av det i OECDs BEPS-tiltak («Base Erosion and Profit Shifting»).

Enhetlig beskatning må etableres som en sentral strategi for norsk regelverksutviklingen og samarbeid innen den internasjonale selskapsskatteretten.

Artikler i tidsskrifter

Revisjon og Regnskap

2020/6: Bindende forhåndsuttalelse vedr. Nicolai Tangen

2018/5: Kapital i omstillingens tid. (Kommentar til Kapitaltilgangsutvalgets utredning, NOU 2018:5)

2017/4: Nye regler mot hvitvasking og terrorfinansiering. (Kommentar til Hvitvaskingslovutvalgets anbefaling i NOU 2016:17)

2016/7: Norsk eiersekretesse. Skjulte eierforhold i Norge (sammen med Tsend-Ayush Tseren)

Skatterett - tidsskrift for skatt og avgift.

2010/2: To dommer om fradragsrett ved svindel

2007/3: Bestikkelser/korrupsjon og uønskede aktiviteter. Skatteplikt for ulovlig inntekt.

2003/4: Grensen mellom selvstendig næringsdrivende, frilanser og arbeidstaker. Rettsutviklingen belyst ved tre høyesterettsdommer

20001/3: Arbeidstaker, frilanser eller næringsdrivende? Fabcondommen reiser en del spørsmål