The corporate veil prevail

 

 

 

Skatteparadiser må gi innsyn i eierforhold

 

Britenes territorier må nå legge ut sine aksjeeierregistre til offentlig innsyn etter pålegg fra parlamentet i Storbrigtannia. Tradisjonelle skatteparadiser som Caymanøyene og De britiske Jomfruøyene (BVI) får dermed større grad av innsikt i selskapenes reelle eierforhold enn det vi har i Norge, og det alene er nok til å sette et digert spørsmålstegn ved Finansdepartementets gjøre og laden for tiden.  

 

På den annen side er det ingen sensasjon at et skatteparadis har eierregistre som er åpent for offentligheten. Det har de nederlandske Antillene hatt lenge. Men så er ikke Antillene lengre blant de mest populære skatteparadisene. 

 

Men det er de britiske kronkoloniene: Jersey, Guernsey og Isle of Man. Disse er direkte underlagt regenten og formelt hevet over politikken, i alle fall parlamentets styring. Og disse omfattes ikke av det nye pålegget, selv om de med sin egen lokale børs har vesentlig bedre forutsetninger til å gi substans til et slikt pålegg enn de britiske territoriene.  

 

 

Ihendehaveraksjer forhindrer innsyn i reelle eierforhold

 

Aksjeeierregistrene i skatteparadisene har tradisjonelt opplysninger om stifter av selskapet og hvem som har rett til å oppløse selskapet. Det er normalt ingen opplysninger om eierskifter.

 

I praksis er det en service provider som har stiftet selskapet, og har selskapet som et såkalt hyllselskap som tilbys i markedet. Dette skjer også i Norge

 

Registrene i skatteparadisene har sin utforming på basis av det tradisjonelle systemet med ihendehaveraksjer som vi fortsatt finner i skatteparadisene. Systemet med Ihendehaveraksjer gir den sterkeste formen for sekretesse om eierforhold til selskaper («corporate veil»).

 

Systemet med eiersekretesse er særdeles upraktisk i en global økonomi som i stor grad er elektronisk basert. Systemet er følgelig på retur, i noen grad antagelig også etter politisk press. Caymanøyene avviklet i 2016 systemet med ihendehaveraksjer for sine «exemted companies», dvs selskaper forbeholdt utlendinger hvor det ikke er skatteplikt for selskapsinntekten. Dette må ses i lys av at Caymanøyene legger vekt på å utvikle seg som internasjonalt finanssentrum.

 

Service providerne på Caymanøyene arbeider imidlertid tett opp mot De britiske Jomfruøyene, britisk territorium på linje med Caymanøyene. Og her består systemet med ihendehaveraksjer. Her kreves det imidlertid at slike aksjer legges i depot hos godkjent aktør, for eksempel bank. Dette betyr at myndighetene i forbindelse med særskilte undersøkelser kan finne fram til de reelle eierforholdene.  BVI er det skatteparadiset som tradisjonelt har hatt flest IBC-selskaper («International Business Company»), selskaper uten skatteplikt.  

 

Depotordningen har vært en utfordring for den komplette eiersekretessen BVI har vært kjent for. Service providerne har derfor vært påpasselige med å presentere alternative løsninger for de som ikke tåler dagens lys (se tekstboks).

 

 

BVI er opprørt

 

Orlando Smith, leder for styresettet på BVI, har i sterke ordlag fordømt parlamentspålegget. Han er dypt rystet over utviklingen i London og reiser spørsmål om den konstitusjonelle tilknytningen til Storbritannia. Det er vanskelig å se at BVI skal kunne opprettholde sin ordning med ihendehaveraksjer etter dette. Slik Orlando Smith uttaler seg, skulle man tro at dette er et være eller ikke være for BVI som skatteparadis. Og det kan nok tenkes, skatteparadiser har fadet ut før. 

 

Men her er det bare å vente og se hva som skjer, det er gjerne muligheter for mottrekk.  

 

 

Formell eier – reell eier

 

I det norske aksjonærregisteret ser vi et omfattende innsalg av forvalterkontoer (nomineekontoer). Dette er et system som er forbeholdt utenlandske aksjonærer hvor reell eier lar seg representere av forvalter, i markedet, overfor myndigheter og overfor selskapet. På særskilt henvendelse fra myndighetene plikter forvalter å opplyse hvem reell eier er, men dette kan være temmelig vanskelig i tilfeller dette er aktiv skjult gjennom kjeder av forvaltere.  

Vi har nå også en omfattende omsetning av børsnoterte aksjer gjennom såkalte «dark pools», noe som ytterligere kompliserer oversikten over eierforholdene.

 

Oslo Børs som et tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering kommet med en anbefaling til sine børsregistrerte selskaper om å opplyse om sine virkelige eiere, IR-anbefalingen («investor relations»).  10 av de 20 største selskapene fulgte opp denne anbefalingen i 2015. På disse listene framkom imidlertid ingen personnavn. Det viser at også når man bestreber seg på å finne fram til virkelige eiere, finner man bare forskjellige typer selskaper som personlige eiere skjuler seg bak.

 

 

Et steg på veien

 

Offentlig tilgjengelige registre, i skatteparadisene og her hjemme, er et steg på vegen for fjerning selskapssløret, men symboleffekten kan fort bli den dominerende. Det er imidlertid nå teknisk mulig å få fjernet eiersekretessen. 

 

Det er lovgivningen i velferdsstatene som er avgjørende for å stoppe skatteflukten, både den lovlige flyttingen av selskapenes skattegrunnlag og den aktive skjulingen av skattepliktig inntekt. Det er antagelig flere tilnærminger og konkrete forslag som kan tenkes. Et trekk kan være å avvise utbytte til visse typer selskaper hvor reell eier ikke er oppgitt. Dette kan dreie seg om regler som identifiserer visse typer selskaper med eier(ne) – typisk holdingselskaper, eventuelt et kvalifiseringssystem for å respektere selskaper som selvstendige juridiske enheter. 

 

Mulighetene må utredes. Slik situasjonen er, er vi her i landet nå i forlegenhet, flere skatteparadiser vil skåre høyere enn Norge på TJNs transparensy-index. Noen i de grå korridorer blir nok stresset, det er på tide å tenne noen politiske brannfakler.

 

 

BVI: Service providerne anbefaler (BVIIncorporation):

 

1.    Incorporating new company in one of the jurisdictions allowing the issue of bearer shares without custodianship.

2.    Re-domiciling the existing company in one of the jurisdictions that do not have custodianship issues and no increases in government fees for the issue (or ability to issue) bearer shares. In this case good choice may be Anguilla or Seychelles.

3.    Appointing a nominee shareholder to keep Share Certificates, thus providing you a higher level of confidentiality.

4.    Establishing a trust to hold the shares on your behalf.