Skatteflukt

 

 

Det heter seg at bøndene i sin tid jaget svinene til skogs når skattefuten meldte sin ankomst for å fastsette eiendomsskattegrunnlaget. Siden har det blitt et gjengs uttrykk når man har noe å skjule, da har man «svin på skogen» som det heter. En moderne versjon er «tanter i Sveits». Når det litt ubeleilig dukker opp en formuespost som skattemyndighetene ikke har visst om, er det godt å kunne ty til ei tante i Sveits.  Uttrykket dukket opp i august 2007 da ble det kjent at daværende Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen hadde en skjult bankkonto i Sveits. Det dreide seg om en arvet formue som Ditlev-Simonsen hadde holdt unna beskatning. Kontoen ble i hans familie omtalt som «tantene i Sveits», en betegnelse som ble hengende igjen på denne typen skatteunndragelser. Denne formen for skatteunndragelser fikk derved «et ansikt utad» og alminnelig oppmerksomhet i opinionen.

 

 

Skatteflukt skjer i to former:

 

·       Den ulovlige skatteunndragelsen («tax evasion»). Dette er inntekt og formue som skjules for skattemyndighetene, penger som plasseres på bankkontoer som det ikke opplyses om eller investeringer i eiendeler og aksjer og andre finansielle instrumenter som ikke oppgis.

 

·       Den lovlige skatteomgåelsen («tax avoidance»). Dette dreier seg om disposisjoner som selskaper og enkeltpersoner foretar, hvor sårskilte skatteordninger og nullskatteregimer tas i bru med sikte på å redusere eller helt fjerne skattepliktig inntekt fra det landet hvor inntekten er opptjent og normalt skulle komme til beskatning.

 

Overskuddsflytting («profit shifting») kan i og for seg betegne begge former for skatteflukt, men brukes normalt som begrep på den lovlige skatteomgåelsen. Det er denne formen for skatteflukt som gjør det største innhogget i det norske skattefundamentet, kanskje mer enn 50 milliarder kroner årlig.

  

 

Overskuddsflyttingen skjer i hovedsak i fire former:

 

·       Regulær flytting. Dette er fysiske personer som for eksempel flytter til Monaco eller London av skattemessige grunner, det er selskaper som flyttes til skatteparadiser eller etableres formelt i slike jurisdiksjoner til tross for at virksomheten foregår annet sted, eller det kan dreie seg om flytting av materielle og ikke minst immaterielle eiendeler som gir betydelig kapitalavkastning, og så har vi tilfeller hvor virksomheten som sådan flyttes eller etableres i lavskatteland/skatteparadiser, mest typisk spillvirksomhet og rederivirksomhet.

 

·       Internprising. En betydelig del av verdenshandelen, kanskje mer enn halvparten foregår nå konserninternt. Dette dreier seg om konsernintern handel med varer og tjenester og prising av finansielle ytelser. Konsernene kan gjennom internprisene i stor grad styre konsernoverskuddet til stater eller jurisdiksjoner hvor skatten er lavest. Gjennom skatteavtalesystemet er det etablert at prisene skal settes på armlengdes vilkår. Nor land har også etablert dette i sine interne skatteregler. Armlengdeprinsippet er imidlertid komplisert å anvende og girt stort rom for skjønn. Det må derfor anses som lite effektivt til å demme opp for overskuddsflyttingen.

 

·       Finansiell strukturering: De multinasjonale konsernene bruker statenes varierende skattenivå slik at inntektene i størst mulig grad havner i lavskatteregimer/skatteparadiser, mens kostandene havner der de gir størst skattemessig effekt. Dette arrangeres gjennom selskapsstrukturen i konsernet. Utover metodene nevnt foran brukes i stor utstrekning finansieringen av konsernselskapene til dette, gjennom fordelingen av konsernets renteinntekter og rentekostnader. En annen kjent metode er internforsikring («captive forsikring»).

 

·       Hybride arrangementer: Statene har forskjellige selskapsregler og vurderer forretningstransaksjoner forskjellig. En stat kan anse en bestemt type selskap som et eget selvstendig skattesubjekt mens en annen stat anser samme selskap som transparent, det vil si at det er personene bak selskapet som er skattesubjekt for selskapsinntekten. Da kalles dette en hybrid selskapsform. Videre kan et salg eller en eiendomsoverdragelse bli vurdert forskjellig, et annen stat kan for eksempel se på samme transaksjon som leie. Da kalles dette en hybrid transaksjon. Statenes interne regler anvendes utfra dette til hybride arrangementer hvor man ofte kan oppnå å få fradrag i flere land for samme kostnad, eller mer vanlig at det gis fradrag i en stat uten at noe kommer til inntekt i den andre staten. 

 

 

Skattetriks eller forretningsmessige hensyn

 

Spørsmålet om en transaksjon er foretatt av forretningsmessige eller skattemessige årsaker er ofte tema i skattesaker. Man sier gjerne at en forretningsmessig motivert transaksjon må respekteres selv om den har uønskede skattemessige virkninger. Det er i så fall et problem for lovgiver. Man skal heller ikke betale mer skatt enn nødvendig. Hvis en virksomhet like gjerne kan drives på Malta, fordi selskapsskatten er lavere der, så kan ingen bebreides for å starte opp der. Vi benytter oss for eksempel av reglene for skattefritt salg av bolig uten at det er noe galt i det.

 

Så hvor går grensen for omgåelse av skattereglene som skattemyndighetene kan, eller burde kunne slå ned på.  Det er et sentralt spørsmål for utviklingen av landenes skatteregler hvor OECD nå har anbefalt at landene setter inn tiltak for å redusere og helst stanse overskuddsflyttingen.

Anslag over omfanget av overskuddsoverføring til lavskatteregimer (profit shifting): OECD, ved implementeringen av BEPS – februar 2016: Inntektstapet fra overskuddsoverføring (BEPS) er konservativt anslått til USD 100-240 milliarder årlig, eller 4-10 % av den globale selskapsskatten. IMF 2916, TJN – Cobham & Jansky 2917: Utviklingsland taper rundt USD 200 på grunn av skatteunndragelse og – omgåelse. Det har vært en sterk økning: fra USD 130 milliarder i 2012, 12 milliarder i 1994. Alstadsæter, Johannesen og Zucman, “Who Owns the Wealth in Tax Havens?” (NBER - WP 23805/2017): 10 % av globale formue er plassert i skatteparadiser. ¾ var ikke rapportert. Tørsløv, Wier, Zucman, “EUR 600 billion and Counting: Why High Tax Countries Let Tax Havens Flourish”: Skattetapet globalt på grunn av overskuddsflytting utgjør 12 % av totale selskapsskatteinntekter og 20 % for EU. Multinasjonale foretak flytter 45 % av sitt skattepliktige overskudd til skatteparadiser, mer enn EUR 600 milliarder i 20