Overskuddsflytting. Metodene som benyttes

 

 

Overskuddsflytting skjer i hundrevis og stadig nye former, etterhvert som statene endrer sine skatteregler

Overskuddsflytting skjer både med lovlige og ulovlige metoder, men betegnelsen brukes normalt som begrep på den skatteomgåelsen som foretas med lovlige metoder. Det er denne formen for skatteflukt som gjør det største innhogget i det norske skattefundamentet.

I den globale økonomien er det et betydelig innslag av hemmelighold rundt eierforhold, finansiering mv. Å få oversikt over relevante forhold rundt transaksjoner er utfordrende for skattemyndighetene. Overskuddsflyttingen vil derfor notorisk være en gråsoneaktivitet.

Thomas Tørsløv, Ludvig Wier og Gabriel Zucman (2018) anser at overskuddsflyttingen skjer i tre former:

• Prising av konserninterne transaksjoner

• Konserninterne rentebetalinger

• Lokalisering av eierforhold til immaterielle rettigheter (gjerne i selskaper i skatteparadiser).

I stortingsmeldingen «Bedre skatt— En skattereform for omstilling og vekst» grupperes overskuddsflyttingen i tre overordnede metoder:

• Skattemotivert prising av interntransaksjoner i multinasjonale konsernselskaper (MNF).

• Finansiering av selskap i land med gunstige rentefradrag med en uforholdsmessig andel gjeld (tynn kapitalisering)

• Utnyttelse av skatteavtalenettverk og bruk av hybride instrumenter eller enheter.

Det er flere nokså forskjellige forhold som skaper store internasjonale skattehull:

• Enkelte jurisdiksjoner tilbyr skattefri etablering for internasjonale foretak, det typiske skatteparadistemaet

• Territorialprinsippet, som ganske mange land praktiserer, skaper skattehull

• Mange land har særskilte skatteordninger, som for eksempel den norske rederiskatteordningen, som innebærer skattefrihet

• Skatteplikt basert på prinsippet om hvor juridiske personer er hjemmehørende kan gi anledning til skatteflukt

• Landene kan behandle samme forhold forskjellig (gjerne selskapsform, investeringsform mv.) og dermed gi like transaksjoner forskjellig virkning (hybride problemstillinger).

• Skatteavtalesystemet, som i utgangspunktet skal motvirke dobbeltbeskatning, kan i stedet ende opp i regler som medfører dobbel ikke-beskatning, traktatshopping

• Hemmelighold, manglende transparens skaper gode viklkår for ovderskuddsflytting

Overskuddsflyttingen kan i hovedsak grupperes i fire typer arrangementer:

   1. Strukturering av eierforhold, flytting.

MNF bruker statenes varierende skattenivå slik at inntektene i størst mulig grad havner i lavskatteregimer/skatteparadiser, mens kostnadene havner der de gir størst skattemessig effekt. Dette arrangeres gjennom selskapsstrukturen i konsernet. Det dreier seg om:

• strukturering av eierforholdet til materielle og ikke minst immaterielle eiendeler (IP) som gir betydelig kapitalavkastning i form av leie- og royaltyinntekter

• etablering og flytting av selskaper til skatteparadiser, til tross for at virksomheten foregår annet sted

• etablering av virksomheten som sådan i lavskatteland/skatteparadiser, mest typisk spillvirksomhet og rederivirksomhet

• Og så har vi fysiske personer som for eksempel flytter til Monaco, London eller Sveits av skattemessige grunner.

   2. Internprising av varer og tjenester.

En betydelig del av verdenshandelen, kanskje mer enn halvparten foregår nå gjennom konserninterne transaksjoner. Dette dreier seg om konsernintern handel med varer og tjenester og eiendeler (materielle og immaterielle), overdragelser og leieforhold i mange former. Konsernene kan gjennom internprisene i stor grad styre konsernoverskuddet til stater eller jurisdiksjoner hvor skatten er lavest. Overskuddsflytting i interne tjenestestrukturer skjer typisk gjennom interne administrative tjenester («management fee») og internforsikring («captive forsikring»).

I OECDs mønsterskatteavtale forutsettes det at internprisene skal settes på armlengdes vilkår, dvs settes til den prisen som uavhengige parter ville valgt (markedspris), betegnet som armlengdeprinsippet. Noen land har også etablert dette prinsippet i sine interne skatteregler. Under anvendelsen av armlengdeprinsippet blir hvert enkelt konsernselskap sett som en selvstendig enhet, selvstendighetsfiksjonen. Denne fiksjonen legges også til grunn for prisingen selskapers transaksjoner med egne filialer i andre land.

Armlengdeprinsippet er imidlertid komplisert å anvende og gir stort rom for skjønn. Prinsippet anses derfor av mange som lite effektivt til å demme opp for overskuddsflyttingen og heller ikke et godt prinsipp for utvikling av nye internasjonale skatteregler til beskatning av den digitale økonomien.

   3. Finansiell strukturering:

Overskuddsflytting ved bruk av finansielle virkemidler skjer gjennom plassering av rentekostnader og renteinntekter og skattemessig gunstig plassering av egenkapitalen. Renteinntektene plasseres i skattefrie jurisdiksjoner, rentekostnadene der det er høyest mulig fradragseffekt og egenkapitalen i regimer hvor det er særskilte skattemessige fradragsordninger. Her ser vi lånefinansiering fra eiergrupper, ofte med svært høye renter.

MNF etablerer gjerne internbank i et skatteparadis/lavskatteregime. Forholdet mellom egenkapital og fremmedkapital («leverage») i en investering er et eget tema på dette området (tynn kapitalisering).

   4. Hybride arrangementer/skattevask:

Statene har forskjellige selskapsregler og vurderer forretningstransaksjoner forskjellig.En stat kan anse en bestemt type selskap som et eget selvstendig skattesubjekt mens en annen stat anser samme selskap som transparent, det vil si at det er personene bak selskapet som er skattesubjekt for selskapsinntekten (partnerskap). Landene står da overfor en hybrid enhet når landene skal beskatte selskapsinntekten.

En annen kategori er hybride finansielle instrumenter. Det typiske eksempelet her er en investering som det ene landet anser å være en aksje eller en eierandel, mens det andre landet anser investeringen som et konserninternt lån. Statenes interne regler anvendes i skatteplanleggingen til å lage hybride arrangementer hvor man ofte kan oppnå å få fradrag i flere land for samme kostnad (Double Deduction – DD), eller at det gis fradrag i en stat uten at noe kommer til inntekt i den andre staten (Deduction – No Inclusion – DIN).

Hybride transaksjoner kan føre til forskjellige vurderinger av samme forrhold i de aktuelle landene. I ett land kan eksempelvis en eiendomstransaksjon bli ansett som leie, mens det andre landet vil se transaksjonen som en overdragelse. For overdrageren vil vil vederlaget kunne innebære en skattefri gevisnt, for eksempel innen fritaksmetodene som mange land praktiserer, mens betaleren i det andre landet får vederlaget fradragsført som leie. 

Slike transaksjoner omfatter ofte et tilbakekjøp. Overdragelse av aksjer med tilbakekjøp forgår for eksempel i stort monn rundt utbytteutdelingen for å sikre skattefrihet for mottatt utbytte, såkalte cumex-transaksjoner.

I en EU-studie er det anslått at overskuddsflytting gjennom internprising og lokalisering av immaterielle eiendeler utgjør 70 % av provenytapet, overskuddsflytting gjennom finansielle disposisjoner («debt shifting») utgjør 30 %.

Hva så med skatteavtalene?

Skatteavtalene er viktig arena for den aggressive skatteplanleggingen, traktatshopping. Oppmerksomheten i MNF rettes her mot:

• reglene for fast driftssted,

• hvilke regler som godtas ved internprisingen,

• kildeskattene i de aktuelle statene,

• ved siden av den betydning skatteavtalene har i seg selv, for eksempel tilgang til statenes fritaksregler for utbytte.

Aggressiv skatteplanlegging

Disse forskjellige planelementene inngår ofte i en helhet hvor pengestrømmene finner en optimal skattetilpasning. Strukturering av eierforhold, internprising og finansiell forhold danner plattformer for overskuddsflyttingen. De hybride arrangementene er gjennomgående metoder som anvendes og traktashoppingen er en ingrediens i det hele.

Den aggressive skatteplanleggingen spiller på alle strenger. Skatteparadisene brukes aktivt for å etablere av konsernselskaper som skal motta den skattepliktige inntekten, netto overskudd i MNF, renteinntekter og royaltyinntekter. Utdeling av utbytte (dividende) skal helst falle inn under de mange alternativene for skattefrihet som er å finne. Interntransaksjonene med varer og tjenester bringer ofte inntakskostnadene tett opp mot omsetningsprisene når omsetningen skjer i normalskatteland. Konsernselskapenes finansiering skjer med mest mulig gjeld i land med høyt skattenivå for å få optimal effekt av det skattemessige rentefradraget. Gjennom bruk av hybride arrangementer etableres skattepakker som effektivt faller inn i forretningsvirksomheten.

OECD har nå anbefalt at landene setter inn tiltak for å redusere og helst stanse overskuddsflyttingen.