Panama Papers

 

-       Advokatkontoret Mossack Fonsecas avsløres i 2 omganger

 

Selskapssløret

 

April 2016: «The International Consortium of Investigative Journalists» ICIJ avslører de kriminelle trekkene i den globale finansindustrien.

 

Mer enn 11 millioner lekkede dokumenter fra advokatkontorets klientkonto, e-poster, kontrakter og bankutskrifter, avslører at statsledere, kriminelle og kjendiser bruker hemmelige gjemmesteder I skatteparadiser. Avsløringen viser at offshore finansindustri er tett sammenvevd med internasjonal kriminell økonomi. 

 

Juni 2018: ICIJ avslører hvor dypt hemmelig eierforholdene i offshoreselskapene er.

 

Under trussel om straffeforfølgning klarer advokatfirmaet likevel ikke å finne fram til virkelige eiere i alle selskaper de har tilrettelagt for sine kunder. To måneder etter lekkasjen i 2016 var Mossack Fonsecas (MF) fortsatt ikke i stand til å redegjøre for mer enn 70 % av eierforholdene til 28 500 selskaper etablert på De britiske Jomfruøyer. Og i 75 % av 10 500 selskaper som MF hadde etablert i Panama var eierforholdene ukjent.

 

 

 

Panama Papers har et enormt omfang

 

 

Dokumentene, noen datert tilbake til 1970-tallet, ble lekket fra det panamanske advokatfirmaet i 2015 av en anonym kilde. "John Doe", varsleren som lekket dokumentene til den tyske journalisten Bastian Obermayer fra avisen Süddeutsche Zeitung (SZ) er fortsatt anonym, også for journalister som jobbet med undersøkelsen. Mitt liv er i fare, fortalte han dem.

 

ICIJ gjorde så en omfattende jobb med disse dokumentene fram til de ble offentliggjort på nettsiden til ICIJ. Journalister fra 107 mediahus i 80 land deltok i arbeidet som pågikk vel et år. Her i landet har Aftenposten hatt et team med tilknytning til ICIJ. Aftenposten har beskrevet forholdene i en rekke artikler med vekt på de norske innslagene i avsløringen.

 

Den siste lekkasjen utgjør over enn million dokumenter. Også denne gjennom Süddeutsche Zeitung.

 

Arbeidet utgjør en viktig milestein i journalistikken i bruk av data, software-verktøy og internasjonalt digitalt samarbeid.

 

Panama Papers utgjør 2.6 terabyte data som spenner over 40 år, med informasjon om 210 000 selskaper i 21 offshore jurisdiksjoner.  Her er selskaper til 140 politikere og offentlig ansatte, kongen av Saudi Arabia, statsministeren på Island, barn til presidenten i Aserbajdsjan, presidenten i Pakistan, ukrainske oligarker og D. Cameron, far til britenes tidligere statsminister. Filene viser spor til Putin. Det dreier seg om transaksjoner med 2 milliarder gjennom banker og skyggeselskaper. Putin-tilknyttede personer har foretatt fordekte betalinger og skaffet seg innflytelse i medier og bilindustri.

 

33 personer er svartelistet av USA for narkohandel og handel med terroristorganisasjoner. En rekke transaksjoner i strid med internasjonale sanksjonsregimer ble avslørt. Et selskap var leverandør av flybensin til Syria.

 

29 milliardærer blant verdens topp 500 rikeste (Forbes) dukker opp. Lionel Messi er der og Rune Hauge med 200 selskaper.

MF yter tjenester til Afrikas diamanthandel, det internasjonale kunstmarkedet, transaksjoner med et stort antall luksusyachter over skatteparadisselskaper og andre virksomheter hvor hemmelighold spiller en viktig rolle.   

 

 

 

Lovlig og kriminell virksomhet sauses sammen i offshore finansindustri

 

 

Det meste av tjenestene i offshore-industrien er lovlige dersom reglene overholdes. Men dokumentene viser at banker, advokatkontorer og andre ofte svikter i forhold til krav om å sikre at klientene ikke er involvert i kriminelle foretak, skatteunndragelser og korrupsjon.

 

I noen tilfeller skjules suspekte transaksjoner aktivt og offentlige oppgaver manipuleres.

 

Dokumentene viser at bankene er pådrivere for etablering av “hard-to-trace” selskaper på BVI, Panama og andre skatteparadiser. Filene viser at banker har fått satt opp 15 600 postkasseselskaper for klienter som ønsker å skjule sine finansielle forhold.

 

Europol har treff på terror og menneskesmugling og det er 3469 treff på mulig organisert kriminalitet, skattesvindel og annen kriminalitet. Dokumentene viser tiknytning til hvitvasking, terrorisme, russisk organisert kriminalitet, narkosmugling, menneskesmugling, ulovlig innvandring og cyber-krim.

“These findings show how deeply ingrained harmful practices and criminality are in the offshore world,” sier Gabriel Zucman, ass. professor ved UC Berkeley. 

 

 

Porteføljen til MF

 

De største bankkundene til Mossack Fonseca er: Banque J. Safra Saarasin Luxembourg S.A, Credit Suisse Channel Islands Ltd, HSBC Private Bank (Monaco og Suisse) S.A, UBS AG, Société Générale Bank and Trust Luxembourg og Landsbanki Luxembourg SA. Andre tunge finansaktører på kundelisten er Experta Corporate & Trust Services S.A, Coutts & Co Trustees (Jersey) Ltd og Rotschild Trust Guernsey Ltd.

 

Experta Corporate & Trust Services beskriver virksomheten sin slik på sitt nettsted: «…Provides tailor-made investment solutions related to corporate and investment structures via the use of unregulated and regulated Luxembourg vehicles, as well as other international instruments to our international private and institutional clientele.”

 

 

 

De mest brukte skatteparadisene er:

 

 

Mossack Fonsecas brukte i hovedsak British Virgin Islands (BVI) for sine selskapsetableringer. Også Panama, Bahamas, Seychellene, Nevada og Niue var mye i bruk. 

Niue er men liten øy i South Pacific med mindre enn 2000 innbyggere. I 1994 utviklet MF lovgivningen på Niue slik at det ble mulig å inkorporere selskaper der. MF fikk da eksklusiv rett til selskapsregistrering på Nieu for 20 år. I 2001 ble Niue svartelistet av USA for hvitvasking av russisk og sør amerikansk mafiakapital. USA reiste spørsmål om forholdet til MF. I 2003 flyttet MF aktiviteten til Samoa og Nevada blant annet.

 

 

 

Konsekvenser av Panama Papers

 

 

Det drives etterforskning i 1/3 av landene – 76 så langt (2017). 6500 skattytere etterforskes globalt. 46 personer er oversendt til påtalemyndigheten på Island. Et tosifret antall nordmenn undersøkes, i Frankrike 560. Frankrike vurderer etterforskning av banken HSBC

 

Et titalls mill. dollar er allerede innhentet i skatt og avgift. 80 mill. dollar i Colombia.

 

Uruguay har fengslet fem personer for hvitvasking av penger for et meksikansk narkokartell.

 

Islands statsminister Sigmundur David Gunnlaugsson gikk av etter at undersøkelsen viste at han og hans kone gjennom skatteparadisselskap hadde skjult nesten 4 millioner dollar i obligasjoner i islandske banker, i en situasjon hvor hans regjering forhandlet med bankens kreditorer.

 

Politikere og andre toppfolk må gå. Utover statsministeren på Island er de mest kjente Spanias industriminister, Armenias namsmann, banksjef i Østerrike, et medlem av FIFAs etiske komite. To statsledere i Argentina og Pakistan granskes.

 

Flere land har hasteinnført ny lovgivning som skal forhindre skatteunndragelse. Tyskland varsler ny lov betegnet Panamaloven. Loven medfører økt straff ved skatteunndragelse og fjerning av eiersekretesse rundt skatteparadisselskaper.

 

Børsverdien på 400 selskaper falt med 135 mill. dollar.

 

Og så dukker Norges mangeårige generalkonsul i Sveits opp, Olivier Dunant seniorpartner i Borel & Barbey, med 170 skatteparadisselskaper som han har tilknytning til på vegne av kunder. Han forvalter aksjeposter, er styreleder, utfører andre administrative oppgave og står som mellommann for kontakten med MF. Mon tro om han kan redegjøre for de virkelige eierne i disse selskapene?

 

Utenriksdepartementet har overfor Aftenpostens journalister innrømmet at departementet ikke kjenner til denne virksomheten til Dunant, en informasjon som lett kan innhentes ved et Google-søk. UD har heller ikke tenkt å foreta seg noe i saken. Dette står ikke i stil med tidligere uttalelser fra regjeringshold. I lederartikkelen 25. juni 2018 kritiserer Aftenposten regjeringen for å sende ut motstridende budskap i saken med henvisning til Erna Solbergs uttrykte ønske om å få vekk skatteparadisene. En honorær generalkonsul kan ikke drive virksomhet som striden mot «det Norge offisielt mener er god forretningsskikk».

 

For MF var Dunant en politisk eksponert person (PEP) hvor det i henhold til hvitvaskingsloven og internasjonale standarder skal foretas en særskilt kundekontroll. I MF førte dette til en hektisk aktivitet, mens norsk UD knapt hever et øyenbryn. For Aftenpostens lederskribent ble dette drøy kost. 

 

I februar 2017 ble to partnere i Mossack Fonsecas arrestert mistenkt for korrupsjon og bestikkelser i sammenheng med korrupsjonsskandalen i Brasil. De to partnerne Ramon Fonseca Mora og Jurgen Mossack er nå siktet for hvitvasking.

 

 

Det norske eksempelet

 

blant de mindre kundene til Mossack Fonsecas finner vi DNB Luxembourg. Forholdet ble inneledet da Luxembourg måtte tilpasse seg EUs sparedirektiv (Taxation of Savings Income in the form of Interest Payments, vedtatt 2003). Sparedirektivet åpnet for at de europeiske landene som ønsket å beholde sin banksekretesse, fikk anledning til det. Dette gjaldt Østerrike, Belgia og Luxembourg. Disse landene måtte i stedet iverksette kildeskatt med progresjon opp til 35 % på avkastning av sparemidler. Fortsatt hemmelighold for DNB-kundene ble altså en kostbar affære.

 

Løsningen på dette problemet ble en konto på Seychellene, tilrettelagt av Mossack Fonsecas for 42 DNB-kunder:

 

·       MF avd. Luxembourg solgte hyllselskaper til DNB Lux, registrert på Seychellene

 

·       Selskapene ble overtatt av DNB-kunder. Navnet på disse ble ikke registrert på Seychellene

 

·       MF ordnet alt overfor myndighetene på Seychellene og var/er registrert adresse for selskapene

 

·       MF Panama leies ut for å sitte i styrene. Styremedlemmene er stråmenn for reelle eiere

 

·       Styrene gir fullmakt til reell eier for betjening av selskapets konto i DNB Lux

 

·       DNB Lux var administrator av selskapene som hadde konto i DNB Lux.

 

·       MF fakturerte DNB for sine tjenester. DNB Lux fakturerte så kundene for drift av selskapene.

 

Etter påtrykk fra OECD etablerte Seychellene i 2015 regelverk som avviklet banksekretessen og tilrettela for automatisk utveksling av skatteopplysninger. Alle selskapene på Seychellene ble da avviklet. Enkelte av kundene ønsket imidlertid å fortsette hos MF.

 

Så hører det med til historien at DNB skal ha avviklet sine skatteparadistilbud etter Panama Papers.

 

Samarbeidet mellom MF og DNB Luxembourg viser hvordan bank- og eiersekretessen organiseres i praksis.

 

 

Eiersekretessen gir anledning til fullstendig hemmelighold.

 

 

Panama Papers gir et innblikk i de systemene som den globale finansindustrien har utviklet for sekretesse omkring eierforhold i selskaper og truster.

 

Det stilles nå strenge krav til rutiner for å avverge hvitvasking og terrorfinansiering. Selskaper og andre må vite hvem de handler med (know your customer – KYC). Svikt straffes med stadig tyngre bøter.

 

Dette er bakteppet for den aktiviteten som vi ser i den andre avsløringen av advokatfirmaet. Etter en hektisk aktivitet kunne som nevnt MF to måneder etter lekkasjen i 2016 fortsatt ikke redegjøre for virkelige eiere i 30 % av de 28 500 BVI-selskapene MF hadde fått registrert. Og i 75 % av 10 500 selskaper etablert i Panama var eierforholdene ukjent. Panama lever opp til sitt dårlige rykte kan man si. MF får ikke opplysninger fra sine kunder, eller nett av mellommenn for å være mer presis. Eierne i titusentalls selskaper som MF har registrert i skatteparadiser kan ikke identifiseres.

 

Før avsløringen i 2016 hevdet MF at de gjennomførte grundige undersøkelser av nye kunder, ofte utover de krav og standarder som gjelder. Avsløringen i 2018 viser at MF ofte ikke hadde noen ide om hvem som dro nytte av advokatkontorets tjenester. 

 

MF advokat Guillermina McDonald, har i et intervju i juni med ICIJ-partnere uttalt at MF definerte sine "kunder" som advokater, bankfolk og regnskapsførere og ikke sluttbrukere. Denne aktive bruken av mellommenn som skjuler hvem de virkelige eierne er, ser vi et tungt innslag av i de norske børsnoterte selskapene. Her gis utlendinger anledning til å eie norske aksjeposter gjennom forvaltere, såkalte nominee-kontoer. Oslo Børs anbefaler (Investor Relation - anbefalingen) at de børsnoterte selskapene gir opplysning om de 20 største virkelige eierne av aksjepostene. En undersøkelse av disse listene i 2016 viste imidlertid at dette i all hovedsak dreide seg om mellommenn og forskjellige typer eierselskaper, ikke fysiske individer. Undersøkelsen viste at ¾ av de 20 største aksjonærene i de største selskapene på Oslo Børs var forvaltere. 

 

Følgelig, de samme problemene MF har hatt med å finne fram til virkelige eiere i sine selskaper, vil man støte på i kartleggingen av virkelige eiere i norske børsnoterte selskaper.

 

Problemet formuleres slik i en ICIJ-blogg:  “Mossack Fonseca told clients and intermediaries it had installed a firewall to rebuff computer attacks and that it had introduced a system to encrypt emails and documents about the most sensitive part of the offshore industry – who owns what.”

 

Det etableres nå et norsk register over virkelige eiere i aksjeselskaper som skal være allment tilgjengelig. Registeret etableres i samsvar med EUs hvitvaskingsdirektiv og internasjonale standarder utviklet av Financial Action Task Force – FATF, et mellomstatlig organ for det internasjonale arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Etableringen og utformingen av dette registeret er også resultat av en mangeårig innsats fra Tax Justice Network Norge og andre organisasjoner. 

Registeret er en viktig milepæl i kampen mot skatteflukten – og forsvaret av velferdsordningene, men Panama Papers viser hvor vanskelig det likevel skal bli å få bukt med hemmeligholdet rundt eierforholdene til selskaper og formuer i den globale finansverden.

 

 

Hva forteller Panama Papers

 

 

Avsløringen av klientlisten til Mossack Fonsecas er ikke først og fremst en historie om hvordan superrike personer gjør alt de kan, både lovlig og ulovlig for å unngå skatter bevare sin finansielle anonymitet og generelt beskytte sin formue. Det Panama Papers handler om er avsløring av en tåkeheim av offshore skatteunndragelser og skatteparadiser,

 

·       tilrettelagt av et stort antall store og små finansaktører, banker, revisjonsselskaper, advokatkontorer,

 

·       som omfatter den hvitvasking som måtte være nødvending og skjuling av formuer i tilpassede selskapsnett hvor formuene ikke kan etterspores.

 

Den globale finanskapitalen utvikles av konsernene, styrt av oligarker og konserndirektører. Det er en anarkistisk utvikling helt løsrevet fra demokratisk styring og kontroll. Sammensausingen av lovlig og kriminell kapital skjer innenfor denne rammen.

 

Til tross for fagre ord møter Norge denne utviklingen med unnfallenhet: det aksepteres at Norges representanter og samarbeidspartnere deltar for fullt i dansen rundt skatteparadisene, hvorfor ble DNBs eventyr på Seychellene aldri etterforsket og hvorfor går det så tregt med å få på plass regler som OECD anbefaler for å demme opp for overskuddsflyttingen til skatteparadisene?

 

Næringslivets hovedorganisasjon NHO anbefaler i kvartalsrapporten for 2. kvartal 2018 at selskapsskatten avvikles. Selskapenes skattebetaling utgjorde i 2012 kr 307 milliarder. I 2016 var den redusert til kr 130 milliarder, påvirket av oljekrisen, men åpenbart også av omfattende overskuddsoverføring til skatteparadiser. NHO anbefaler med dette at Norge skal bli et skatteparadis. Dette vil gi en kraftig vekst til det norske finansmiljøet, og det vil nødvendigvis føre til kutt i velferdsordningen. Med en slik politikk får vi en opptrapping av de forholdene Panama Papers avslører og en fortsatt sterk forskjellsutvikling.

 

Skal Norge innta en positiv rolle i anstrengelsene med å få kontroll med den internasjonale finanskapitalen, må slike samfunnsnedbrytende forslag fra NHO og andre lignende miljøer bekjempes.